Strømmenkvelden ble arrangert 25. oktober på biblioteket på Strømmen. Strømlingen-statuetten ble i år tildelt Sverre Thorbjørn Ruud, for hans innsats under andre verdenskrig. 95-åringen vokste opp på Strømmen og bor fortsatt på Strømmen.
(Artikkelen fortsetter etter annonsen)
Strømmen Vel står for utdelingen av Strømlingen-prisen, og foreningens leder Hans-Olaf Lier innledet sin tale med å fortelle om bakgrunnen til årets prisvinner:
«Prisvinneren har vokst opp i Guldalsgata. Som 16-åring fikk han jobb på Kjeller flystasjon. Etter å ha drevet motstandsbevegelse og motstandsarbeid mot sin tyske arbeidsgiver, måtte han rømme til Sverige i 1943. Etter to år i polititroppen i Sverige, ble han sendt til Finnmark i 1945 for å rydde miner etter tyskernes tilbaketrekning. Krigen var ennå ikke over. Han kom ikke hjem til Romerike før slutten av oktober det året, flere måneder etter frigjøringen. Gjennom måneder i Nord-Norge, var det mange i hans annen tropp som mistet livet i arbeidet med minerydding.»
Styret i Strømmen Vel oppfatter årets prisvinner som en stille og rolig strømling, som ikke lager så mye oppstyr rundt seg selv, eller det han gjorde under krigen.
– Årets pris hedrer den som uten tanke på seg selv, risikerte livet for et større formål – nemlig å beskytte Norge. Prisen har vi valgt å gi til Sverre Thorbjørn Ruud – en ekte strømling, avslutter Lier før prisvinneren kommer opp på scenen til stor applaus fra alle i publikum.
Hedret for sin innsats under andre verdenskrig
Sverre Thorbjørn Ruud som er født i 1926, har fått Regjeringen sin minnemedalje for innsats under andre verdenskrig, men han er både glad og overrasket over tildelingen av Strømlingen-prisen:
– Jeg må si tusen takk. Jeg ble overrasket da jeg plutselig fikk en melding på telefonen at «det er holdt av plass til deg den 25. oktober på biblioteket». Da skjønte jeg at det måtte være noe i gjære.
– Jeg kjenner jo mange strømlinger som har fått den her, og de fortjener den virkelig. Men jeg kan ikke si at jeg har gjort noe, som fortjener noe, for Strømmen. Det kan jeg ikke si, bortsett fra at jeg spilte mot Strømmen i 46 og fikk slått ut ei tann og ei blodig underleppe, fortsetter han til latter fra de fremmøtte.
Han forteller at han fått en del priser opp gjennom årene som har blitt plassert på et eget rom, men han er klar og tydelig på hvor Strømlingen-statuetten skal plasseres:
– Denne skal stå i stua!
