Et alvorlig tema ispedd en dose humor, satte rammen for en interessant panelsamtale om ensomhet. Noman Mubashir som nå er bosatt på Strømmen, ledet panelsamtalen «Sammen er vi mindre alene» på Strømmen bibliotek 5. oktober. Else Kåss Furuseth, Mozzi Mervati og Hilde Østby var med i panelet som ga sine perspektiver på ensomhet.
(Artikkelen fortsetter etter annonsen)
Samtalen tok for seg hvordan ensomhet rammer uavhengig av alder, kjønn og bakgrunn, og hvordan dagens digitale samfunn og skjermbruk kan forsterke ensomhetsfølelsen, spesielt blant unge.
– Kjære alle sammen. Veldig hyggelig å se så mange mennesker her på biblioteket, innleder Mubashir som ser ut mot publikum som fyller alle stolene som er satt opp for scenen.
Han forteller at det var Strømmen som var tema sist han var til stede på biblioteket tidligere i år.
Hva drømmer vi om for Strømmen, og er stedet bedre enn sitt rykte? (Lenke til Vårt Strømmen-artikkel, februar 2026)
Denne gangen er det et annet viktig tema som det skal snakkes om: Ensomhet.
Ikke bare eldre som er ensomme
Hilde Østby ga ut boken «Kart over ensomheten» i 2022. Hun visste da at at ensomhet ikke hadde økt blant de eldre, men blant de unge.
– Etter pandemien er 35% av unge som sier at de er kronisk ensomme. Og det er et stort og alvorlig problem som man aldri har sett i den vestlige verden før, for før er det de eldre som har ligget på toppen av ensomhetsstatistikken.
Hun trekker frem at det er en stor forskjell mellom det å være alene og det å være ensom:
– Det å være alene kan være utrolig sunt og produktivt, og jeg tenker at i vårt samfunn er vi altfor lite positivt alene med oss selv.
Østby viser til forskning og at hun selv har snakket med kunstnere og andre i forbindelse med sin egen bok om kreativitet, «Kreativitet – hjernevitenskapen bak ideene og hvorfor dagdrømmerne skal redde verden».
Selv synes hun den amerikanske professoren John Cacioppos definsjon av ensomhet sier mye om hva det vil si å være ensom: «Ensomhet er frykten for utstøtelse fra en flokk, med det som følger at du kan dø».
Å ikke være en del av «flokken» eller sosiale grupper, gir en følelse av ensomhet.
Hode og kropp henger sammen
Mozzie Marvati er en fastlege og samfunnsdebattant. Han kom til Norge som innvandrer fra Iran i 1996.
Som fastlege møter han 25 personer om dagen, og ensomhet er ofte en underliggende årsak til at enkelte oppsøker han.
– Da jeg ble ferdig utdannet i 2016, skilte vi mellom hode, kropp, somatisk, psykisk. Jeg har lyst til å bryte den barrieren: Vi er et menneske, hode og kropp henger sammen. Det er det vi ser på de nye studiene nå, som jeg synes er kjempespennende. Og der kommer ensomhet inn.
Mozzie legger til at ensomhet påvirker både stresshormoner og søvn.
Kåss går det?
Else Kåss Furuseth er i høst aktuell med NRK-programmet «Kåss går det?» der ensomhet er tema.
Komikeren og programlederen startet Ensomhetspartiet i 2024, og selv om partiet ble en fiasko, lærte hun mye om at ensomhet er et komplekst tema.
– Jeg skjønte at partiet måtte legges ned da faren min ringte en morgen, og sa «Else, det er flere som tok livet sitt i fjor enn som stemte på deg».
Måten hun sier det på, får publikum i salen til å le, og Else fortsetter:
– Vi snakker sånn til hverandre i vår familie, men det jeg var sikker på da var at det var viktig å fortsette å snakke om ensomhet.
Ensomhet er et tema som folk har vanskelig å snakke om, og programlederen forteller en god historie fra Ensomhetspartiet.
– Da jeg sto på stand for Ensomhetspartiet, så var det en mann som kom mandag, og så sa han: «Fy fader! Ensomhetspartiet, jeg er ikke ensom, ha deg unna», men han kom mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag, søndag. Neste mandag sa jeg «Du har vært her hver dag, du er kanskje litt ensom?»
Mannen innrømte at det stemte, og etter det kunne de snakke sammen.
Panelsamtale i bredde og dybde
Resten av panelsamtalen går i bredden og dybden av ensomhetsproblematikken, alt fra situasjoner i skolen og skjermbruk til at man ikke ønsker å identifisere seg som ensom. Panelet kommer med eksmpler på at det noen ganger ikke er så mye som skal til for å skape relasjoner og å snakke med hverandre – og på den måten bidra til at andre kan føle seg nyttige og mindre ensomme.
