I 1873 åpnet Strømmens Værksted , et verksted som på mange måter har hatt stor betydning for stedet Strømmen og lokalmiljøet.
– Strømmens Værksted har maktet å sette Strømmen på kartet, både nasjonalt og internasjonalt, forteller lokalhistoriker Steinar Bunæs til Vårt Strømmen.
(Artikkelen fortsetter etter annonsen)
Da Skedsmo historielag nylig holdt møte på Strømmen, fortalte han historien rundt Strømmens Værksted i et foredrag foran 60 tilhørere i lokalene til Velferden i Strømsveien.
Lokalhistorikeren har selv utført kranarbeid for verkstedet, den gang han som ung ingeniørstudent hadde praksis hos den lokale entreprenøren Harry Bråthen. Entreprenørfirmaet hadde mange oppdrag for verkstedet.
Han minnes spesielt en artig erfaring for en uerfaren tenåring:
– En av jobbene var at vi i verkstedets fellesferie skulle skifte ut den ildfaste steinen i støperiets herdeovner, noe som krevde bruk av hallens traverskraner. Men siden kranførerne også hadde ferie ble det min jobb å operere kranene.
10 ting du bør vite om Strømmens Værksted
Steinar Bunæs som har skrevet en rekke bøker om Strømmens historie, har satt opp 10 punkter med fakta som du bør vite om Strømmens Værksted:
- Startet få år etter at sagene ved Sagelva rundt 1860 ble utkonkurrert av dampsagene.
- Leverte skipsstevner og propeller over hele verden.
- Var ledende leverandør av tog, trikker, biler, busser og trolleybusser innenlands.
- Maktet å ha sammenhengende drift gjennom hele første og andre verdenskrig.
- «Verdens lengste tunnel»: Lyntogsettet som ble gjemt for tyskerne i ett år i tunnel ved Bøn.
- 1500 ansatte på det meste.
- En serie fusjoner og fisjoner under andre navn.
- Støperiet nedlagt 1978
- Vognfabrikken (Bombardier) nedlagt rundt 2015.
- Hjørnesteinsbedrift for Romerike.
Flere gode grunner til at Strømmen ble valgt
Da Wincentz Thurmann Ihlen grunnla Strømmens Værksted i 1873 under navnet W. Ihlen, Strømmen, var det flere grunner til at nettopp Strømmen ble valgt som velegnet sted for verkstedsdrift.
Steinar Bunæs trekker frem at egnede industritomter var tilgjengelig, det var fossekraft direkte fra elva, og et helt nødvendig industrispor lå klart. Og dessuten var det ledig arbeidskraft etter nedlagt sagbruksdrift.
– Bedriften maktet å utnytte mulighetene både i starten og under sterkt skiftende forhold i fortsettelsen. Arbeidere og funksjonærer fikk gode betingelser, blant annet med hjelp til boligetablering. Bedriften ble på alle måter et stabiliserende element i stedets samfunnsliv, oppsummerer lokalhistorikeren.
– Strømmens Værksted har maktet å sette Strømmen på kartet, både nasjonalt og internasjonalt, avslutter Bunæs.
