Tekst: Steinar Bunæs. | Da Strømmen Vel så dagens lys i 1913 var Strømmen midt i en rivende utvikling. Hjørnestensbedriftene Strømmens Værksted og Strømmen Trævarefabrik var i jevn og god vekst, og et par år før var hovedveinettet kommet på plass ved at både Strømsveien og Jernbanegata var realisert. Dermed lå betingelsene for en videre utbygging og befolkningsvekst vel til rette.
Dette ga god grobunn for foreningslivet, og i løpet av få år ble det etablert flere foreninger som fortsatt preger tettstedet: Strømmen IF regner 1911 som sitt startår, og samme år sto det nye Folkets Hus ferdig. I 1912 ble Strømmen Sanitetsforening stiftet, og i 1913 kom Strømmen Vel. I 1916 fulgte to andre viktige etableringer. Strømmen og Lillestrøm Skiklubb ble stiftet, og kanskje det aller viktigste: En forening som skulle arbeide for en kirke på stedet ble stiftet.
Strømmen Vel
Et samfunn i vekst har en strøm av saker å ta fatt på for en velforening – det lå mange saker og ventet på sin realisering. Veilys sto sentralt, og dette i seg selv en viktig årsak til at foreningen kom i stand. Strømsveien, Jernbanegata og Sagdalsveien pekte seg ut som de klart viktigste å få belyst. Her var det stor trafikk av både gående og hestekjøretøyer, i vinterhalvåret kunne det være risikabelt å ferdes i stummende mørke.
Det ble derfor etablert en lyskomité med stasjonsmester A. Smith som formann. Komiteen arbeidet effektivt, og de klarte i første omgang å utvirke et veilysanlegg med femti lyspunkter fordelt over hele Strømmen. Med denne erfaring bak seg, fant “lyskomiteen” at det også kunne være andre ting å rette på til beste for Strømmens innbyggere.
Allerede på et folkemøte om veiforholdene på Strømmen den 21. april 1912, kom ønsket om å stifte en «Forening til Strømmens Vel». Slik fødtes tanken om Strømmen Vel, men stiftelsen av foreningen lot vente på seg.
Lyskomiteen innkalte til nytt folkemøte den 6. juni 1913 «forat opta spørsmaalet om dannelsen af foreningen «Strømmens Vel», og man bestemte at en ny komité skulle arbeide for å få dannet en velforening. Allerede en måned senere, 7. juli 1913, var komiteen ferdig med sitt arbeid og et nytt møte ble tillyst. Her ble foreningen stiftet, og et midlertidig styre ble valgt. 31. juli ble den første generalforsamlingen berammet, og Edvard Rosenlund ble valgt til foreningens første formann. Rosenlund gjorde en stor innsats for Vellet de årene han bodde på Strømmen. Han var også en aktiv lokalpolitiker og ble valgt til Skedsmos ordfører i 1917.
Strømmen bygningskommune
Definisjonen på en bygningskommune lød slik: «En enhet innenfor et herred der bygningsloven var gjort gjeldende». Det nyvalgte velstyret var sterkt opptatt av å få innført bygningsregulering samt å få utarbeidet en reguleringsplan. Dette ville innebære store fordeler for tettstedet Strømmen innenfor den ellers nokså grisgrendte Skedsmo bygd. En egen bygningskommune innenfor hovedkommunen Skedsmo var løsningen.
Den tidlige bygningslovgivningen var primært rettet mot byene. I bynære og tettbygde strøk på landet hadde man et behov for regulering av byggevirksomheten, og løsningen ble å opprette bygningskommuner. Etter en del frem og tilbake ble det på et massemøte i regi av Strømmen Vel den 3. oktober 1916, gjennomført en grundig debatt som endte i stor oppslutning om en bygningskommune. Dette fikk tilslutning fra herredsstyret den 21. oktober, som søkte Kongen om opprettelse av en bygningskommune. Søknaden ble innvilget den 19. oktober 1917, og 1. april året etter var Strømmen bygningskommune et faktum. Saken var løst. Bygningskommunen skulle vise seg å bli en heldig ordning – den ble avviklet i 1943 og fikk dermed 25 års levetid i alt.
I denne perioden ble det også arbeidet med spørsmålet om vannforsyning til Skjetten – en annen viktig sak. Torgspørsmålet var oppe nok en gang, likeså spørsmålet om idrettsplass. Men etter en tid kom foreningen inn i et dødvanne, som til slutt førte til full stans. Dette kan nok ha hatt flere årsaker. Den kanskje største saken – bygningskommunen – var løst, og dermed avtok det umiddelbare presset. Bygningskommunen kunne nå ta seg av saker som det ellers hadde vært Vellets oppgave å løse. At det var krig ute i verden, og at det ble depresjonstider, har nok også hatt sitt å si for en aktivitet med slikt arbeidsfelt som en velforening har.
Strømmen Sparebank
Spørsmålet om opprettelse av egen sparebank for Strømmen ble første gang diskutert i Strømmen Vel på general-forsamlingen i februar 1914. Dette ledet etter hvert til opprettelsen av Strømmen Sparebank, den kom i 1921 etter påtrykk fra Strømmen Vel og andre. Bankens første kontor lå i Strømmen Trævarefabriks arbeiderlokale – i dag kjent som Trevarelokalet eller Trevar’n. Åpningstiden var to timer hver fredag ettermiddag.
Et utvalg andre aktiviteter
Ellers er det opp gjennom årene gjennomført en rekke prosjekter. Her er en summarisk oversikt over noen av dem:
- VelNytt er utgitt kontinuerlig siden 1952. Fra 2023 vil den komme som digital utgave.
- Tenning av julegran er gjennomført årlig siden 1949
- Strømmenaksjonen I: Trafikkaksjon i årene 1983-1986
- Strømmenaksjonen II; Trafikkaksjon i årene 1996-1999
- Strømmen Øst-aksjonen. Aksjon mot en reguleringsplan som la opp til sterk fortetting.
- Finansiering av Strømmen Folkebad med Skedsmo-uka 1936-38.
- Lekeplasser – den første i 1939.
- Parkanlegg ved kirken og Stasjonsparken
- Belysning av kirken og kirkealleen
- Samfunnsportalen Strømling.org er et nytt tilbud som introduseres i inneværende år.
Strømmen Vel har spilt en aktiv rolle i sentrum av nærmiljøets større og mindre utfordringer. Vi kan bare ønske hell og lykke med fortsatt innsats i årene som kommer!
