Vårt Strømmen benyttet både kunstig intelligens og manuell redigering for å fargelegge et oversiktsbilde av Strømmen fra 1903. For lokalhistoriker Steinar Bunæs forteller bildet mye om Strømmens historie i denne perioden. Han oppsummerer 7 historiske fakta utifra bildet og forteller mer om jernbanehistorien, «Stasjonssiden» og «Bysiden».
(Artikkelen fortsetter etter annonsen)
Anders Beer Wilse var i sin tid en anerkjent fotograf, men på starten av 1900-tallet hadde ikke fargefoto kommet til Norge ennå. Fikk du med deg artikkelen fra juni 2020 om Vårt Strømmens fargeleggingsprosjekt?
Vårt Strømmen setter farge på et Strømmen-fotografi fra 1903 (link til artikkel)
7 historiske fakta presentert av lokalhistoriker Steinar Bunæs
Bildet fanger opp svært mye av det som skjedde i Strømmens intense etableringsperiode rundt forrige århundreskifte:
- Norges første dobbeltspor Lillestrøm-Kristiania 1901-1904 er ferdig forbi Strømmen.
- Stort sporområde med fire rangeringsspor i tillegg til dobbeltsporet er nyanlagt.
- Ny stasjonsbygning står ferdig – levert fra Strømmen Trævarefabrik 1902.
- Den prydelige parken med flaggstang er nettopp ferdig.
- Strømmens Værksteds jernbanevognverksted nærmest er her 30 år gammelt.
- Strømmens Værksteds stålverk på Sagelvas østside er nyetablert – anlagt 1902.
- Sagmesterboligen Stubberud er fremdeles godt synlig rett bak stasjonsbygningens nordende.
Litt jernbanehistorie
Ingen biler er å se, all transport var fremdeles basert på hestetransport – og selvfølgelig jernbanen. Hovedbanen fylte 50 år det påfølgende året, dette ble markert med pyntede tog og store festligheter. Jubileet falt sammen med dobbeltsporets høytidelige åpning helt fram til Hovedbanestasjonen (også kalt «Kristiania Ø, Oslo Ø og Oslo S»). Samtidig ble «Nordbanen» ført helt fram til Hovedbanestasjonen, denne banen hadde i flere år hatt Grefsen og Gjøvik som endestasjoner. Fem år senere kom også Bergensbanen inn via det samme sporet.
«Stasjonssiden» – vest for stasjonen
Stasjonsbygningen hadde de første årene en tydelig markert inngangsside med inngangsdøren plassert midt under det karakteristiske loftsvindu som arkitekt Finn Knudsen hadde anlagt på det staselige taket. Bygningen er i dag regulert som bevaringsverdig, det samme er privethuset fra 1854 som i 1902 ble flyttet over fra østsiden av sporene ser vi at Statsråd Ihlens vei er ferdig fram til stasjonen, men svingen opp i Grønlia er ikke anlagt,
«Bysiden» øst for stasjonen
Sagdalsveien ligger slik den lå i den travle planketiden, med direkte fortsettelse i Fjellhamarveien mot byen. Stasjonsveien (opprinnelig Jernbanegata) er ikke bygd ennå, den kom ikke før i 1910-11 med anlegg av ny bru over Sagelva. Kort før var også Strømsveien kommet på plass. Med et moderne veinett oppsto også kravet om å få veibelysning, og i 1912 ble det dannet en veilyskomité med stasjonsmester A. Smith som formann. Lyset kom på plass, og med erfaringene fra veilyskomiteen ble Strømmen Vel stiftet året etter.
På bildet fremkommer også ravineområdene opp mot Gamle Strømsvei helt tydelig – nesten uten bebyggelse. Ut fra dette er det lett å skjønne at den nye Strømsveien krevde mye skjærings- og fyllingsarbeid.
Om lokalhistoriker Steinar Bunæs
Les Vårt Strømmens artikkel fra august 2020 om lokalhistoriker Steinar Bunæs:
Steinar Bunæs – ingeniøren som ble lokalhistoriker (link til artikkel)
