Den spede begynnelsen
– Det var en kameratgjeng av 17-19 åringer som satt i styret og spilte, forteller Backsæther som legger til at det var en stor utfordring å få halltid til treninger.
– Før vi fikk trening i hall, var vi på skolene i Strømmen og tagg om å få låne gymsalene for å spille.
På Sagdalen skole og Stalsberg ungdomskole fikk de benytte treningstid som andre idrettslag hadde fått tildelt, uten å benytte, i tillegg til at det ble treninger på asfalt på Fjellhamar og i Lørenskog.
– Vi fikk etter hvert tid i Strømmenshallen på Strømmen Storsenter. Det var dyrt å trene der, sier han.
Kr.350,- per time var mye penger for en fersk klubb uten sponsorer. Utallige dugnadstimer måtte legges ned for å dekke inn halleie og andre kostnader.
Eliteklubben fra Strømmen – uten «hjemmebane» på Strømmen
Herrelaget rykket opp til eliteserien etter at de vant kretsserien i 1993/1994-sesongen, da de måtte spille hjemmekampene i Heggedalshallen og Rykkinhallen. Etter opprykket til eliteserien fikk klubben tilholdssted i Tærudhallen, men der var det ikke noe vant på banen.
– Den sommeren jobbet alle døgnet rundt for å få tak i sponsorer og penger til å kunne kjøpe vant. Vi fikk ikke noe hjelp av kommunen og måtte skaffe alt selv, forteller Backsæther.