You are currently viewing 500-årsjubileum for sagvirksomheten: 5 fakta alle på Strømmen bør vite
Markeringen av 500-årsjubileumet for sagindustrien ble avlyst. Bildet er fra Sagelvafestivalen 2019. Foto: Svein O. Arnesen.

500-årsjubileum for sagvirksomheten: 5 fakta alle på Strømmen bør vite

I 1520 startet sagvirksomheten i Sagelva, og Vårt Strømmen har vært i kontakt med Sagelvas Venner om 500-årsjubileumet. Lederen av foreningen, Svein O. Arnesen, gir oss en lærerik gjennomgang av denne viktige delen av Strømmens historie, og oppsummerer 5 historiske fakta alle strømlinger bør vite om sagvirksomheten på stedet.

(Artikkelen fortsetter etter annonsen)

  • Lions Club Strømmen: Kjøp gjødsel, plantejord og dekkbark, med hjemlevering. Salgsinntektene går til Lions Club sitt arbeid for barn, ungdom og trengende på Strømmen og Skjetten.

10. mai skulle Sagelvas Venner arrangere 500-årsmarkering av sagvirksomheten i Sagelva, men som så mye annet, ble arrangementet avlyst på grunn av korona-situasjonen. Foreningen har som formål å ta vare på og formidle kunnskap om historien knyttet til elva.

Hvorfor er det viktig for Sagelvas Venner å markere at det har vært 500 år med sagvirksomhet i Sagelva?

Sagvirksomheten i vassdraget vårt startet i år 1520 med én sag i Fjellhamarfossen der Icopal-fabrikken i dag ligger. Lørenskog var da en del av Skedsmo kommune. Fjellhamarsaga var den første oppgangssag i vassdraget. Etter hvert ble det bygget flere ti-talls slike sager i vassdraget, svarer lederen av Sagelvas Venner.

Før sagene ble bygget, ble plank laget med øks, et verktøy som ga grove planker og stort svinn av trevirke. Arbeidet var dessuten tungt og tidkrevende.

Arnesen trekker frem hvor stor betydning industrialiseringen av sagvirksomheten hadde for Strømmen.

Den nye teknikken med oppgangssag utnyttet vannkraften og var starten på en industriell aktivitet som ga grunnlag for økonomisk og materiell vekst i området.

Strømmensaga i Mølleparken, Sagdalen. Sagelvas Venner, Sagelvafestivalen 2019. Foto: Svein O. Arnesen.
Demonstrasjon av Strømmensaga under Sagelvafestivalen 2019. Foto: Svein O. Arnesen.

Sagelvas Venners planer for 500-årsmarkeringen

Hva hadde dere planlagt i forbindelse med 500-årsmarkeringen?

Før korona-pandemien la en demper på de fleste aktiviteter i Norge, var planen å ha sesongåpning 10. mai, svarer Arnesen og fortsetter å snakke om planene de hadde for dagen.

Vi ville startet med en markering ved Fjellhamarfossen. Der skulle det blitt gitt en kort informasjon om historisk utvikling fra 1520-tallet og elvas betydning for utviklingen i distriktet vårt. Deretter var planen å ha en guidet vandring langs Sagelva til Mølleparken i Sagdalen.

De største prosjektene til Sagelvas Venner befinner seg i Mølleparken.

I Mølleparken har vi en oppgangssag type 1700-tallet for å skjære tømmer til plank. Vi har også en bygdekvern der vi maler korn til mjøl. Vi demonstrerer både sag og kvern ved arrangementer, forteller han om saga og kverna som befinner seg i parken.

Strømmensaga ble reist i 2009, og fem år senere i 2014, ble også Strømmenkverna ferdigstilt.

Arnesen legger til at de i Mølleparken ville hatt servering av vafler og kaffe kokt på stubbe, som er populært i forbindelse med arrangementer, og salg av av steinmalt mel og lokalhistoriske bøker.

Kanskje vi også ville lansert den siste boka vi har skrevet om Sagelvavassdraget, avslører lederen av Sagelvas Venner

Sagelvas Venner-arrangement i Mølleparken i Sagdalen på Strømmen. Foto: Svein O. Arnesen.
Vafler og kaffe kokt på stubbe er populært på Sagelvas Venner-arrangementer i Mølleparken. Foto: Svein O. Arnesen.

Jubileumsbok om sagvirksomheten

I forbindelse med 500 års-jubileumet, har Sagelvas Venner laget en ny bok i samarbeid med Skedsmo historielag og Lørenskog historielag.

Boken heter «Sagelva 1520/2020. En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd». Den er trykket opp i 1.100 eksemplarer, er på 168 sider og inneholder 185 illustrasjoner, derav 125 foto og 26 kart.

På grunn av korona-situasjonen er lanseringen av boken ikke bestemt. Lanseringen vil forhåpentlig skje i løpet av høsten, avslutter Arnesen.

Tradisjonelt har denne type bøker blitt lansert på Strømmenkvelden, et årlig arrangement på biblioteket på Strømmen. Mandag 26. oktober er datoen som er planlagt for høstens arrangement.

Sagelva 1520/2020. En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd.
Forsidebilde av 500-årsjubileumsboken. Lanseringsdatoen er ennå ikke avklart.

5 historiske fakta alle på Strømmen bør vite

Vårt Strømmen ba lederen av Sagelvas Venner, Svein O. Arnesen, om å oppsummere 5 fakta som alle på Strømmen bør vite om sagvirksomheten knyttet til Sagelva.

  1. Sagvirksomheten i Sagelva pågikk i ca. 350 år, fra 1520 til 1870-tallet. I det nye tettstedet Lillestrøm ble det fra 1860 bygget dampdrevne sager med sirkelsagblad. Disse sagene var effektive og konkurrerte raskt ut de gamle oppgangssagene i Sagelvavassdraget.

  2. Sagvirksomheten i vårt område sysselsatte mange mennesker på sagene, og med transport av plank til Bjørvika i Christiania. Det var innkvartering for sagmannskaper og kjørekarer, staller og fôr til hestene, smeder og salmakere for vedlikehold av sleder, hestesko og seletøy. Lokalt var det på det meste omkring 500 mann og 3000 hester i aktivitet. Arbeidet pågikk hele året med saging om våren og utover høsten. Transport av tømmer og plank skjedde på snøføre om vinteren. Andre veier for slik transport fantes ikke.

  3. Gårdene Stalsberg, Ryen, Vestby og Bråte hadde fallrettigheter i elva. Stalsberg på østsiden og de andre på vestsiden. Gårdene var eiet av stormenn som bodde i Christiania. Blant eierne var Johan Garmann (ca. 1580–1651), Bernt Anker (1746-1805) og Jacob Meyer (1781-1856). De var i sin tid blant de rikeste i Norge. Store deler av formuen var basert på sagbruksvirksomhet og eksport av tømmer og plank til mange land i Europa.

  4. Den første jernbanen i Norge gikk fra Christiania til Eidsvoll. Strømmen var den første stasjonen etter Christiania og ble tatt i bruk 4. november 1852, nesten to år før offisiell åpning til Eidsvoll 1. september 1854.

  5. Sageierne presset Stortinget til å bevilge penger for bygging av et sidespor for transport av tømmer og plank til sagene langs Sagelva. Norges første industrispor ble satt i drift i 1853 og gikk fra Strømmen stasjon til omtrent der rundkjøringen i dag er i Sagdalen. Deler av sidesporet var i drift til omkring 1970 og betjente blant annet Strømmens Værksted og Strømmen Trævarefabrik.